tirsdag 6. mars 2012

Hundespannets arbeidshester, 4H og humlens flukt ZZZZZZ..


Nå er det 5 dager igjen til Finnmarksløpet starter!
Et fantstisk vintervær her i Langfjorden og masse telemarkssvinger oppe i fjellsida. Mulig Isak har laget noen snødekorer ned fjellet i går.

Spannet begynner å finne sin endelige form, og i spannet har jeg noen skikkelige arbeidshester som jeg vil trekke fram i dag. De sterke hunder, glade og arbeidsvillige hunder. De er ofte hann-hunder, gjerne kalt for 4-hjulstrekkerne i spannet. Jeg har 9 hannhunder i spannet. Bolero den største er 31 kg, og en riktig bulldoser. De andre hannhundene er mellom 25 og 30 kg.Nesten alle har gått 1000 km. før. Så de vet ka det er snakk om. Sunny som har trukket pulk for Ida 2500 km på "Norge på langs"skal få sin ilddåp på FL. 1000km.

Her er to av mine gode arbeidshester i årets spann: Amigo og Bolero................


Da jeg starta med hund var det Grønnlandshund og Siberien husky som var de beste trekkhundene.
Men først på 80 tallet hadde man hunder for tur gleden sin skyld. Etterhvert som løpskjøring ble mere aktuelt ble man mere selektiv i avlen, og prøvde å finne gode avlshunder. Men det var ikke mange av dem. Mitt på 80 tallet kom de første Alaskan huskyene til Norge, og miljøet her tørstet etter nye gener. Det er dette avlsarbeidet gjennom lang tid vi høster fruktene av i dag. For 20 år siden var det vanskelig å få kjøpt gode hunder, og valpekullene ble det ofte bare en eller to gode hunder. I dag er det masse gode hunder og få kjøpt. Og har du et kull får man i dag en mye større prosent gode valper enn før. Og ikke minst, i dag har man penger til å kjøpe gode hunder. Jeg husker godt da Arne Nilsen la opp i 1992. Jeg kjøpte Sammy og Snoopy fra han for 10 000kr. Det var svært mye penger, men i dag tror jeg at det har vært noe av det lureste jeg har gjort . Genene fra disse hundene suser fortsatt rundt i blodet i mange hunder i vår hundegård.
I 1981 kjøpte jeg mine første 2 valper.Pappa ga etter for langvarig press, og vi betalte 1500 kr. for min første hund Sako.Vi fikk Tarsan med på kjøpet siden en Golden Retriver gutt hadde innledet et ulovelig kjærlighets forhold til ei Grønnlandshund tispe. Og tjuvparringer blir det alltid mye valper av. Da de kom fra to ulike kull og ikke kjente hverandre ble de sittende i hvert sitt hjørne og ule inntil min søster gikk ut i hundegården å la seg i sovepose sammen med dem. Hun hadde nemlig hatt 4H-oppgaven "Min hund" og der sto det at første natta i et nytt hjem måtte de ha litt selskap...Da ble det stille og etter det følte de seg hjemme her på Parken.

I familien har alle blitt involvert i dette hundelivet mitt og de fleste av mine søsken og svigersøsken og onkelbarn har prøvd å kjøre hund. Bror Tore kjørte også Finnmarksløpets 50-mil i 2001 og Ida er jo en kjent kjører allerede. i tillegg har Kati  og Ben som var handlere hos oss i 2 år bosatt seg i Langfjorden med hus og hundekennel ,og Jon og Pam som var turister en vinter har også flyttet hit og driver med både hund og hest.

Så slike virkninger skulle disse to små valpene i 1981 etterhvert få for Langfjorden og familien min.
Litt fint å tenke på nå 30 år etterpå egentlig.


Ellers vil jeg kommentere "onde tunger" som sier at hvis det var avl på hundekjørere så ville jeg blitt vraket ved påmelding da det sies fra sterkt ufaglige hold (!) at jeg er minst 25 kg for tung (eller 30 cm for høyt over havet) for å være den perfekte kjører. ... Hørt sånt toill da!

Det er nemlig noen mysterier i denne verden: Henrik Ibsen strøk visst nesten i norsk og Mr. Einstein hadde problemer i matte på skolen, humla flyr på tross av fysiske lover som sier det er umulig, og jeg kjører 100-mila!


Arne















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar